In your dreams

Short film documenting a phone call to the Norwegian directorate of immigration, this short film is about a group of asylum seekers that have been 6 years in Norway without basic human rights. The film studies the power of language, and shows structural problems in the Norwegian politics on asylum-seekers.

A thought-provoking short from a filmmaker with something to tell. The plain style clears way for the important message and content. The filmmaker perform great investigative journalism in the short format, and make brave comments on norwegian asylum politics. This film sticks to your mind as it hits your stomach. (BEST SHORT FILM AWARD – Bergen International Film Festival)

Created with extreme self distance and elegance, the work shows exeptional control of the montage.
Through todays social and economical reality, the film reveals original political and aesthetic angles. (PRIX FRANÇAIS  –  National Autumn Exhibition    Mme Elvan Zabunyan)

Nominated for Amanda Awards(national film awards) & The Goverments Human Rights Award.

Get it at: DAFilms, Filmbib, or watch it here:

TEXT(in norwegian from 2006) about the case:

Flesteparten av de 197 Kurderne med midlertidig opphold uten familiegjenforening (såkalt MUF) som fikk oppholdstillatelse i fjor mister nå oppholdet og skal kastes ut etter 8-9 år med usikkerhet i Norge.
Dette føyer seg inn i rekken av urettmessigheter de har blitt utsatt for som gjenstand for politisk spill.
Norge er forpliktet til å følge den Europeiske Menneske -rettighetskonvensjonen, og denne skal gjelde uavhengig av politiske målsettinger. FNs høykommisær for flyktninger har to ganger sendt klage på Norges behandling av Muf Kurderne som har vært brukt som politisk kasteball og umenneskelig behandling, uten at det har medført forandringer.

Muf forskriften fra 1999 da ca to tusen kurdere kom til Norge, er en slik særforskrift laget med formål å hindre retten til familiegjenforening, og å skremme flere asylsøkere fra å komme til hit. Kurderne kunne ikke sendes tilbake til den usikre situasjonen i Nord – Irak i henhold til internasjonale avtaler, men av redsel for at det skulle komme flere ble de ikke gitt varig opphold.

I mellomtiden har denne gruppen levd på midlertidige opphold og arbeidstillatelser for bare et halvt år om gangen. Det har skapt stor usikkerhet å leve slik uten fremtid, og gjort det enda vanskeligere å skaffe fast arbeid når arbeidsgiveren blir presentert med en midlertidige tillatelser på kun noen måneder om gangen. Tross forhold som grenser til tortur ifølge flere organisasjoner, har de fleste kurderne allikevel klart å jobbe og livnære seg selv. Opptil 9 år med uvisshet er enestående i norsk asylpolitikk.

I 2005 viser det seg at den uverdige behandlingen av Kurderne har hatt sin effekt, og stoppet den fryktede strømmen av kurdiske asylsøkere. De som allerede er her fungerer godt i det norske samfunn, og skal gis varige arbeidstillatelser. Men kravet er kategorisk: bare de som var i fast 100% stilling 1 april 2005 skal få opphold. De som er syke eller av annen grunn ikke jobber, får ikke søke om arbeids og oppholdstillatelse.
For å få arbeidstillatelse, måtte du altså allerede være i fast jobb 1 april

De MUF-kurderne som var i jobb fikk opphold, og 197 kurdere som ikke var i arbeid akkurat denne datoen (eks pga sykdom som i Sherzad’s tilfelle, eller pga studier) fikk også opphold i henhold til sterke menneskelige hensyn. Dette skjedde med hjemmel i asyl og utlendingsloven. Men Erna Solberg klaget inn avgjørelsene som en skandale hvor udi ikke hadde fulgt hennes ønske om at disse kurderne skulle miste opphold og arbeidstillatelse. To ledelser i UDI ble sparket, og oppholdstillatelsene ble trukket tilbake. Kurderne måtte søke enda en gang om opphold.

Nå behandler UDI søknadene på ny, og har begynt å sende ut avslag på generelt grunnlag. Dette til folk som har levd redelig og lovlig i Norge i over 8 år. De har ikke kunnet reise hjem pga krig og usikkerhet i Irak, og de fleste har livnært seg ved arbeid, eller arbeid og studier.

Kurderne skal tvangssendes til Nord-Irak der Tyrkia truer med å gå til krig mot kurdiske grupper. Tyrkia er et av de landene som er kritisert for ikke å følge Geneve – konvensjonen under krigføring. Norges rolle er i denne sammenheng under enhver kritikk ettersom Norge har tjent gode penger på våpensalg til nettopp Tyrkia. Vi liker å markedsføre vårt land som en fredsbygger og viktig bidragsyter i humanitært arbeid. Utsendelsen av kurderne føyer seg imidlertid inn i en lang rekke av saker som kaster et grelt lys over norsk innsats for fred.

En liten anekdote  i denne forbindelse:
Flere av kurderne som søkte beskyttelse i Norge, var så heldige å bli plassert i en fredelig liten by ved navn Kongsberg. Dit kom de med håp om å kunne føle trygghet fra den irakiske borgerkrigen og trusselen fra Tyrkia. Reaksjonene ble derfor sterke da de fikk se emblemet til Kongsberg Våpenfabrikk – et emblem de gjenkjente fra bomber sluppet over deres egne landsbyer der hjemme. Traumatiske minner blusset umiddelbart opp.

Eksempelvis kan en ungdom som har levd størstedelen av livet sitt i Norge(9år), og som knapt kan kurdisk lenger, risikerer å bli sendt til Kurdistan for så å bombes med hjelp av norsk teknologi.
Dette gjøres ikke for å oppfylle asylretten, men for å poengtere regjeringens makt over UDI. Det er tydelig at det er individene som får svi, ikke staten eller UDI.